Ikke lenger feit!

Klokka er snart 18, jeg er akkurat kommet hjem fra trening, har spist middag, å siden været ikke spiller på lag i dag tenkte jeg at jeg kunne sette meg å skrive litt om nettopp dette med trening og mat.

Da jeg vokste opp var jeg riktig nok blant de beste her i landet når det kom til bryting. Men da brytegruppa i hjemkommunen ble nedlagt av økonomiske årsaker var jeg ett barn som ikke lengre hadde noe å gå til. "Jammen du kan vell spille fotball" var det mange som sa. Men det er ikke alle som passer til lagsport. Jeg ble mye mobbet, å for å si det enkelt, så følte jeg meg aldri som en del av ett lag. Samme hvor mye alle rundt meg insisterte på at jeg også var en del av laget, var jeg liksom mye mer komfortabel som den ensomme ulv. For all del, jeg elska de håndfulle gangene jeg kunne gjøre noe bra for "laget" men hetsen, skammen, og tyninga jeg fikk om jeg tabba meg ut, ble rett å slett for mye for meg da jeg var yngre.

 

Fotball karrieren varte vell en sommer. Så veldig mange andre alternativ til sport hadde vi ikke, sett bort i fra friidrett, noe som heller ikke var noe for meg. Årene gikk, Vann ble bytta med cola, tettsittende brytedrakt med for stor hettegenser og bukse, kondisjonstrening med sigaretter og Counter strike. Gikk i løpet av noen få år fra å være en godt trent fjortis til en godt overvektig mann med astma å rulletobakk. La oss spole ca 10 år frem i tid. På dette tidspunktet får jeg beskjed av legen i militæret at jeg er dødelig overvektig og må gjøre store endringer om jeg vil leve til jeg blir 50. Dette vekka meg litt. jeg kom meg ned noen kg i løpet av året i førstegangstjenesten. Men den største endringen var at jeg slutta å drikke brus med sukker.

 

Når jeg kom hjem fortsatte jeg å kutte kalorier å fett, men sleit med at jeg alltid var sliten, sur, sulten å tom for alt av energi og livsgnist. Prosjekt vekttap ble med det lagt på hylla like etter ett ufint møte med hr.vegg. Det økonomiske kapittelet var heller ikke noe å skrive hjem om i disse tidene, etter at jeg fant ut at jeg "måtte" ha turbobil, for så å kjøpe katta i sekken. Min mentale helse ble bare dårligere å dårligere. Men med mye jobb å slit fikk jeg sakte men sikkert fikk liv og økonomi på rett kjøl igjen. Vekta forble derimot som den hadde vært. Det eneste positive var at jeg aldri starta å drikke sukker-drikker etter militæret igjen. Noe som satte en stopper for den ekstreme vektøkningen jeg hadde hatt årene før militæret. Jeg gikk fortsatt opp, bare ikke i den hastigheten jeg hadde gjort før. La oss skru tiden frem til 2014

 

126 kg. Tenk at jeg noensinne kunne bli så tung! Jeg aner ikke hva som skjedde. Men i 2014 til 2016 Starta jeg opp å dreiv ett firma med to kamerater. Jeg begynner å jobbe 7 dager i uka 365 dager i året. Tiden, for ikke å snakke om energien til å komme meg ut å være fysisk eller trene, var ikke akkurat tilstedeværende. Jeg jobba meg ihjel en periode der. Etter hvert innså vi at drømmen om å gjøre brukthandel til noe spennende å fresht også for ungdom, forble med å være en drøm da Norske moms regler er håpløse for brukthandel næringen.. I desember 2016 satte vi derfor kroken på døra til Norges mest ungdommelige antikvitet & brukt forretning. jeg fikk meg så dame, å etter å ha date'a gjennom store deler av 2017 ble vi ett par, å til dags dato bor vi fortsatt sammen :) I Desember 2018 fant ut at vi skulle begynne å gå litt turer i fjellet sammen for å ha noe å gjøre, samtidig som at jeg kanskje kunne bli i litt bedre form. Etter 2 år med de fleste måltider kjøpt på bensinstasjon eller burgerking kunne det kanskje ha noe for seg? ;)

 

I starten trudde jeg at jeg skulle daue. Fjella jeg sprang opp som liten, var nå mye brattere. Det virka i hvert fall slik for meg på den tiden. Jeg tok mye natur bilder som jeg la ut på sosiale medier. På dette fikk vi mye bra respons, så det tok ikke lang tid før vi fikk blod på tann å gikk fjellturer nesten daglig i en periode over flere mnd. Motivasjonen gikk opp å ned, men ble kanskje litt avhengig av Likes etterhvert. Det er jo det som er litt farlig med å gå Balls deep inn i alle nye prosjekter. Du møter fort veggen å går lei. Heldigvis har vi mange fjell for variasjon her på Sunnmøre. Men da vi var kommet til Mars begynte motivasjonen å dabbe av. Jeg å dama fant ut at vi skulle kjøpe oss smart-klokke. Valget endte på en "Garmin Vivoactive 3" Den hadde de fleste funksjoner jeg ville ha, samtidig som at den var vanntett å kunne brukes under svømming (Må tåle såpass, skal det takle været her på Sunnmøre). Siden Klokka ble kjøpt i Mars har den vært med på 2188km med vandring rundt om på Sunnmøre.


Klokka ga oss ett skikkelig motivasjons-boost. Vekta stoppa nå på ca 110kg. Jeg hadde gått ned 16 kg å var endelig halv komfortabel med å ta ett skikkelig "før" bilde. Angrer skikkelig på at jeg ikke tok ett da vekta så ut som speedo'n på Il tempo gigante når Reodor kjører fjøla gjennom gølvet. Jaggu lett å være etterpåklok. Motivasjonen jeg fikk av den nye klokka å all dataen den ga meg tilbake var rett å slett fantastisk. Jeg fikk det mye lettere med å passe på kaloriene, samtidig som at det var skikkelig gøy å konkurrere med andre bekjente! Dagene gikk, det samme gjorde kiloene. Nå var det mer ett spørsmål om hva jeg kunne gjøre for å speede opp prosessen enda mer. Svaret kom i en Joe Rogan podcast. Han hadde en gjest som pratet om Keto Dietten. Jeg følte det som om gudene selv kommuniserte til meg. Det store problemet jeg alltid hadde hatt, var nemlig å unngå feit mat. Godteri spiste jeg meg så lei av som barn at jeg ikke har kjøpt godteri i voksen alder, brus med sukker slutta jeg med i militæret, men fløte, rømme, ost , bacon og smør, det var MYE verre å "gå glipp av". Jeg leste meg opp på alt som omhandlet keto. Det tok noen dager før jeg virkelig skjønte at dette var noe for meg. I begynnelsen gikk det mye i nøtter, pålegg å kjøtt, men dette ble dyrt å ensformig, men etterhvert som jeg leste fant jeg flere gode oppskrifter som kunne brukes daglig. (Her er en favoritt) Etterhvert som jeg virkelig fikk kroppen i ketose, mistet jeg også følelsen av sult. Jeg kunne spise mye mindre, droppe måltider, fortsatt kose meg med cheeseburger å bacon, samtidig som jeg lå under midt daglige kaloriinntak. La meg på ca 2200 kcal samtidig som at vi gikk turer eller trente egentrening med Yoga.

 

Etterhvert startet vi også på treningssenter, å siden uke 35 har jeg vært der 42 ganger, noe som gir ett snitt på ca 4 treninger i uka pluss turer, kveldsyoga ++ . Operasjon vekttap var ikke bare lenger bare på planleggingsfasen. Fra midten av Oktober har vekttapet ikke bare fortsatt, det har eskalert voldsomt. Først måtte jeg ned i XL i jobb skjorte, Så ble det plutselig Large. Nå om dagen går jeg rundt å stråler med ett smil fra øre til øre å en skjorte med Medium på merkelappen. 27 kg til har forsvunnet, noe som til sammen er hele 43kg til dags dato

 

Endelig kan jeg faktisk si at jeg er stolt over meg selv, at jeg er stolt over arbeidet jeg har gjort det siste året. Det er fortsatt en jobb igjen å gjøre. Siste rest av fett, skal byttes ut med muskler, dietten må fortsette en stund til, Men jeg har skeia ut før, å vil skeie ut igjen. Dette er helt ok! Problemet er ikke at man skeier ut i ny å ne, Problemet begynner først når man ikke lenger vil opp på hesten igjen. Min "hesteskrekk" er kurert for godt, men det er utrolig deilig å vite at jeg allerede nå kan si at jeg er IKKE LENGER FEIT! 

Håper dere vil følge reisen min videre. Kommenter å spør gjerne, jeg svarer.
Ha en flott kveld! Mvh Antsy. 

4 kommentarer

FOR en prosess du har vært igjennom! Du SKAL være stolt av deg selv, og det du har oppnådd! Keep it up, og ha en riktig god helg!

#bikerpus: Tusen takk for det :) Er det som er så rart med keto, er til tider litt vansklig å være stolt av slankejobben man har gjort i det man sitter der å spiser baconburger haha :) Men joda hadde ikke kommet dit jeg er nå om jeg ikke hadde stått på som F med trening også :) Har ingen planer om å slutte! Ha en fantastisk helg du også!

kreftutenfilter

WOW :)

Litt av en reise, stilig at det har endt så godt. Blir imponert av slike historier. Det er riktig, man må opp i sadelen igjen etter å ha falt av (hilsen hestejente som har stupt x antall ganger ;))

Drev også med bryting når jeg var liten, når tilbudet ikke fantes lenger var det kun lagidrett og langrenn igjen. Ikke alle som passer til å spille lagidrett. Heldigvis hadde vi hester på gården, så alltid en jobb og gjøre og noe å finne på.

Fortsett det gode arbeidet og lykke til med kjærligheten!

kreftutenfilter: Tusen takk for en kjempekoslig komentar :) Oppvokst på gård selv, men dessverre har jeg også hatt en haug med allergier som liten, så litt riding blei det, Men da med kløe snufsing og grining like etterpå :p

Skriv en ny kommentar