Ærlig feedback og kritikk ønskes .

Jeg er en sånn person som heller er ærlig enn å prate piss, så når noen spør meg om å få feedback på bildene sine så får de det. Men det blir sjelden godt mottatt. Har vi blitt så vant med å få skryt at ekte konstruktiv kritikk har blitt noe negativt?

Jeg kjenner jeg blir litt irritert. Folk legger ut bilder på facebook, på blogger og på gud vet hvor. I kommentarfeltene står det i mine øyne sjelden noe fornuftig. "Flotte bilder" "Så flink du er <3" "Nydelig!" "Så fine dere er" Osv, osv, osv. For all del, det er jo kjekt å få positive tilbakemeldinger på arbeidet sitt. Men skal det ikke være lov å komme med konstruktiv kritikk lenger? Blir alle bare i "forelska i fineste personen i klassa- modus" med en gang vi skal kommentere noe? Det er jo ikke for å være stygg noen legger ut en konstruktiv tilbakemelding. Det er jo for at motparten skal kunne forbedre kunsten sin, kanskje se det fra ett annet perspektiv. Føler at alle er så redd for å såre følelser om dagen. Er det slik samfunnet skal være? Skal vi fortsette å avle frem disse idol deltagerne som driter seg ut på riksdekkende tv, gang på gang, fordi deres nærmeste ikke tørr si ifra at de synger som en kråke? Kanskje vi alle bare skulle spesifiserer hva vi ønsker av tilbakemeldinger? Drite i å skrive "Hva syns du om bildene/musikken/filmen/sangstemmen min, og heller si "Kan jeg være så snill å få skryt av (insert hobby her)?" så ville man kanskje ikke bli butthurt dersom man har følelser skjøre som usikra krystallglass på planet til en lastebil i Uganda. Jeg er ikke der. Nei, jeg ønsker faktisk EKTE konstruktiv kritikk. Gjerne fra dere som jobber med fotografering. Jeg er selvlært, og har derfor ikke lært alt i korrekt rekkefølge nødvendigvis. Men jeg ønsker og suge til meg all den lærdom jeg kan fra de som er bedre enn meg selv. Slik kan jeg bli enda bedre. Så her er noen bilder fra de siste 14 dagene jeg kunne tenkt meg konstruktiv kritikk på. Skryt er også kjekt, men kommentarer som hjelper meg å finne forbedringspotensiale er enda kjekkere! 
 

 


Brosundet Ålesund


Dama "satt" modell for meg så jeg kunne øve på portrett bilder. Disse er retouchert, er jobben gjort ok? 1


Dama "satt" modell for meg så jeg kunne øve på portrett bilder. Disse er retouchert, er jobben gjort ok? 2


Var så varmt inne at jeg måtte ut å kjøle meg ned litt, brukte tiden det tok på en selfie.


Jeg er fasinert over lys og refleksjoner om dagen. Dette er over fjorden til Ikornes fra Sykkylven.


To gamle naust ned med fjorden.


Oversiktsbilde over Sykkylven. Her burde jeg kanskje fått "redigert bort" huset i høyre hjørne? Eller hva synes du? 

Kjør konstruktiv kritikk :) 

-Antsy 

Yoga - Også for menn.

Til dere som tror yoga er bare for kvinnfolk. La meg avlive myten. DDP Yoga er laget av tidligere pro wrestler "Diamond Dallas Page" og er freaking badass!

Når jeg sier til folk at jeg driver med yoga så ser folk litt rart på meg. Irriterer meg litt egentlig. DDP Yoga er kanskje den type trening jeg svetter mest av.  Denne formen for yoga er designet av tidligere Pro wrestler og "WWE Hall of Fame'r" Diamond Dallas Page for å bygge seg opp til å kunne gå igjen, etter at han brakk ryggen i ringen. Denne mannen har hjelpt flere mennesker enn de fleste, Ser du filmen "The Resurrection of Jake the Snake!" Skjønner du hva jeg mener. 

 


(Hentet fra: http://officialwwe.wikia.com/wiki/File:Diamond-Dallas-Page_first_winning_the_World_Heavyweight_Champion.jpg)
Eller, kanskje har du sett viral videoen "Never, Ever Give Up. Arthur's Inspirational Transformation!"? Dette er en historie om en mann som sakte men sikkert ble mer å mer overvektig etter å ha ødelagt rygg å knær mens han var fallskjermjeger i gulf krigen. Måtte bruke rygg å bein støtter daglig, for ikke å snakke om krykke i hver hånd. Ingen ville hjelpe mannen. "ingenting kunne bli gjort" fikk han vite overalt han henvendte seg. Det var helt til han møtte Diamond Dallas nærmere sagt. Etter bare ett års tid med Diamond Dallas å yogan hans, kan mannen løpe! Sinnsykt inspirerende! Om du ikke har sett klippet, finner du det her: 

 

Jeg kjøpte DDP Yoga appen, å må bare si den er fantastisk. Her er det ikke bare yoga for de som allerede er myke og i god form. Her er det yoga for barn, gravide, de som er helt nybegynner, til eksperter på ett nivå LANGT over meg selv. Det her er IKKE ett betalt innlegg på noen som helst måte, jeg bare syns det er greit å anbefale noe som er såpass bra og effektivt! På appen kan man også finne sunne oppskrifter, Live yoga trening med Diamond Dallas en gang i uka å en hel masse andre greier! Utrolig innholdsrik app. Den koste litt. Det må sies. Men mindre enn 2 mnd på treningstudio, syns ikke det er så ille når denne appen alene kan være all treningen man trenger for å endre livet fullstendig. Samtidig som det passer til alle uansett hvilken alder å fysikk man måtte være i. Jeg har i hvert fall fått mye bedre balanse og kjernemuskulatur! 

 

6PtkKWX3bcg
Her er en liten snutt av meg som tar en liten "Fat burning 2.0" som er en av mine favoritter. Den ble min kveldstrening for dagen. Å om du syns det ser lett ut, tro om igjen. Det er tungt som F. Man kan faktisk se svette som blir skapt i det klippet her . Haha 
 
Ha en flott kveld alle sammen! - Antsy

 
 


 

På den andre siden av black friday kaoset.

Veldig mange har i dag vært på butikkene å shoppa, jeg derimot har solgt.


(bildet er hentet fra: https://www.cbsnews.com/news/black-friday-chaos-comes-to-britain-with-arrests-in-manchester)
Nok ett år, nok en november, nok en "black friday". 3-4 generasjoner kunder som går over lik for å skaffe de beste tilbudene.... Eller?

Neida, det har ikke vært så ille. I 6 år har jeg jobbet på ett av Norges største kjøpesenter, i en av de største butikkene. Men folk har vært overraskende greie her i Ålesund. Mye folk ja. Men har slettes ikke opplevd noe negativt. Black friday har blitt større å større med oss over de siste 6 årene. Dvs. Det har kommet mer folk å tilbudene har blitt bedre for hvert år som har gått. Tror de fleste som handlet med oss følte de fikk god hjelp uten å vente for lenge også,

så jeg vil gjerne utbringe en takk til alle de flotte kundene som har handla med meg i dag. Takk for at dere ventet fint på tur, at dere ikke ramponerte butikken, at dere ikke reiv i fra hverandre eskene for å kikke på produktet. Takk for at dere ikke har krangla å sloss om tilbudene. Takk for alle som har ønska meg en god helg, å tilslutt, takk for at dere har takka meg for god hjelp. Det betyr faktisk noe når man gjør sitt ytterste for at akkurat du skal få den hjelpen du trenger.

 Synes dager som i dag er litt artige. Folk er selvfølgelig ute etter tilbudene. Men når de først har handlet har de også handlet overraskende mye som ikke har vært på tilbud også! Er sikkert mange som tenker at de skal få alt gjort når de først er i gang. Ingen har vært frekke heller. Men det kan jo kanskje gjenspeile at jobben vi har gjort var god. En ting er i hvert fall sikkert. Da vi som en av de første kjedene heiv oss på Black friday for noen år siden, var det vell ingen som trudde at en slik Amerikansk handle dag skulle bli så populær som den har blitt de siste årene.

En ting er i hvert fall helt sikkert. Black Friday er her for å bli!  
Har du hatt en positiv opplevelse i dag? :)

Det ukentlige vektlotteriet. 45kg ned på 10 mnd.

Siden jeg begynte å trene for å bli i form, har jeg veid meg ca annenhver dag. Hver dag jeg går på vekten, føler jeg det er som å spille på en spilleautomat. Det beste er at nesten hver gang jeg spiller, så vinner jeg!

Det er nå akkurat 8 mnd. siden livet mitt endret seg betraktelig. På den tiden hadde jeg å dama, over en periode på 2 mnd. begynt å gå litt mer i fjellet for å ha noe å gjøre, samtidig som at kondisen min kanskje kunne bli litt bedre. Jeg var på en "all time low" når det kom til kroppslige plager, dårlig kondis, astmaen min var verre enn på lenge, bein og ledd verka daglig etter jobb mens vekta var høyere enn noen sinne. Jeg veit den var på 126 kg, men vekten var sannsynligvis noen kg mer da jeg startet. Ettersom jeg skydde vekter like mye som utsendte fra Jehovas vitne i lengre tid, er det litt vanskelig å vite.

Fjellturene ga mersmak, formen ble bedre, Joe Rogan hadde veldig mange innom som prata om helse på podcasten, å ting bare la seg til rette for at jeg skulle få det snevet av motivasjon som trengtes for å sette i gang. Etter ett par 3 måneder kjøpte jeg meg faktisk en vekt å steig på. Jeg holdt på å få sjokk. jeg hadde tatt av meg minimum 10kg! Vekta stoppa på 116kg og motivasjonen var på topp til å gå enda hardere til verks. På ett tidspunkt gikk vi i fjellet daglig. Dama begynte å få problemer med å følge tempoet mitt. Så vi fiksa det enkelt Slik:

Etterhvert som tiden gikk, ble alt bare enklere. I mars kjøpte jeg meg også en "Garmin Vivoactive 3" som ga enda mer motivasjon de dagene det var tungt. Skritt pr dag har siden den gang ikke vært mange gangene under 13000 skritt. Til nå har jeg tilbakelagt snart 250mil. Det er langt det! Helt uvirkelig å tenke at jeg faktisk har gått snart samme distanse som Oslo-Paris-Oslo. Jeg var han som åt fastfood daglig, røyka sigg å ga en god f... i alt som kunne minne om trening. Ikke ett menneske her på jorden ville trodd meg om jeg sa jeg skulle gå ned 45kg i løpet av ett år, på denne tiden i fjor. Jeg elsker det! 


 

Dette gleder jeg meg til ca annenhver morgen. Det å stå slik å vente på resultatet er så digg følelse. For all del, jeg er klar over at mange sier man ikke burde veie seg for ofte, da man kan miste motivasjonen om man har gått litt opp igjen. Helt ærlig, har aldri hatt det problemet. Om noe blir jeg enda mer motivert om jeg plutselig er litt oppover igjen. Jeg har hatt 3 "Stopp" i vekt-tap, men etter ett par 3 uker har vekten nedover fortsatt, litt saktere for hver gang det har stoppet opp. Men da har jeg gitt enda mer, pusha meg selv enda hardere, å endt opp med ett enda bedre resultat. Jeg tror ikke folk skal være redd for å veie seg for ofte. Bare pass på at du gjør det samme tid hver dag, Å gi ikke opp om du plutselig har gått litt opp igjen. Det er som regel bare kroppen som holder på litt vann, noe jeg har funnet ut er helt normalt fra tid til annen. I mitt tilfelle går vekta ned minimum hundre gram om dagen, med perioder på ett par uker hvor det stopper opp i ny å ne. I mine øyne, er motivasjonen å gleden jeg får hver gang jeg er litt ned i vekt, helt utrolig! For at ikke jeg skal bli helt avhengig av nedgangen, har jeg bestemt meg for ett tall som er målet, å når jeg er kommet dit, skal jeg bytte ut tallet på vekta med tallene på ett målebånd. Jeg tenker at når idealvekten min er nådd legger jeg om fokuset til muskelbygging, å kommer til å måle muskel økning med målebånd, sånn at jeg har noe å fortsette med. 

 


Diett er også blitt en viktig brikke i min vektnedgang. Jeg bruker ketodietten, noe som først funka kjempebra etter at jeg kom over en oppskrift på 5 minutters keto brød. Som du kan lese om her

Woohoooopidudledeisann YES! i dag morges, vant jeg jaggu enda en gang på "vektautomaten" da jeg for første gang hadde kommet meg ned på 81kg! Er så vanvittig fornøyd! Det vil også si at min BMI endelig er nede på normal vekt. Det er 16 år å ett halvt liv siden sist. Sluttmålet nærmer seg så sinnsjukt fort. Men noe forteller meg at jeg nok kommer til å gå opp igjen en del i vekt etter målet er nådd. Men denne gangen vil jeg opp i vekt pga muskler. Det er fort litt sunnere vekt å dra på ;)

 

En kjempehappy Antsy ønsker alle en fortreffelig dag! 

Fashion - Hvem F.... er dette laget for?

I flere år har norske mediehus trykt det ene bildet etter det andre fra moteuker både her å der. Men har aldri sett noen gå med noe sånt i virkeligheten, så hvem lages denne "moten" for?

Jeg er ingen moteløve, det vil si, jeg kjøper jo nye klær, gjerne litt dyrere merker også. Men ville aldri funnet på å kjøpe en t-skjorte over 600 spenn. Det synes jeg er forholdsvis dyrt for en t-skjorte. Men kolleger av meg (i en helt vanlig betalt jobb) har faktisk betalt helt opp i 4500.- for EN t-skjorte. Ikke bare hadde jeg vært flau over å ha blitt lurt til å kjøpe noe sånt, men jeg hadde heller ikke turt å bruke nevnte t-skjorte, ikke bare fordi jeg syns den var stygg, men jeg hadde vært dritredd for å søle noe på den, som garantert hadde skjedd første uka. Det å spise/drikke med bart å skjegg er ikke alltid like enkelt nemlig, å siden jeg ikke hadde ett fnugg av skjegg før fylte 30, har jeg ikke helt fått taket på det med inntak av mat uten å se ut som en 5 åring som har funnet nugattiboksen. Så med mindre slankekuren jeg er på plutselig slutter å funke, blir det nok ikke noen sånn t-skjorte på meg. Jakker derimot, kan jeg godt betale oppi en 3-4000 for, da disse er funksjonelle å holder meg varm nå som spekklaget forsvinner mer å mer, synes jeg det er en grei investering å kjøpe en god dunjakke. På bukser går smertegrensen på rundt 1000 lappen. Sokker boksere å slike ting kan jeg også kjøpe litt dyrere merker sånn for komforten sin del. Jeg skjønner at folk betaler for kvalitet og funksjonalitet nærmere sagt. Men når jeg sitter å blar igjennom bilder fra moteshows kan jeg ikke annet enn å lure hvem disse klærne er lagd for? Her er noen bilder fra akkurat slike klær jeg snakker om, samt mine umiddelbare tanker om plagget / plaggene. 

 
(Bildet lisensiert til «Slava Zaitsev» Moscow Fashion House)
Her ser vi tydeligvis Russisk mote hvor designeren har blitt inspirert av Den norske gruppen "Prima Vera" å kanskje til og med en liten tur i undertøyskuffen til oldemor. Litt orientalske mønster og silke har også blitt brukt flittig. Brillene skulle egentlig ikke være en del av antrekket, men ble glemt etter at modellene måtte sykle av seg litt vannvekt.

 


(hentet fra https://www.numero.com/en/fashionweek/gareth-pugh-fall-winter-2018-fashion-show-london)
Leopardmønster er på full vei tilbake etter at trailerparker over hele verden kjørte underskrift kampanje på slutten av året 2017. Garret Pugh kastet seg på forespørselen å lagde denne fantastiske kreasjonen. Han slo også ett slag for mangfold blandt modeller da enkelte mener at modeller har blitt for tynne. Etter å ha vraket den ene modellen etter den andre fant Garret heldigvis en modell som hadde trent skuldre i ett helt år og var kar for å vise, at det faktisk er bredde, også blant modeller.

 


(Frazer Harrison/Getty Images for Christian Cowan) 
I år slår Designere også ett slag for enslige småbarnsmødre som tidligere måtte velge mellom dyr mote eller julepynt. I denne boblejakken kan mor ikke bare være skikkelig trendy, hun er også varm og har god bevegelighet. Dette gjør det ekstra lett for barna i familien å dekorere "familietreet" på juleaften. Bare tenk hvor mye lettere det blir å sette stjerna på toppen når treet selv kan bøye seg, ikke trengs det juletrefot heller! Her har vi mote hele familien kan sette pris på!

 


(hentet fra: https://www.crfashionbook.com/fashion/g18224494/best-looks-from-london-fashion-week-2018)
Dette er genialt!! Det er nemlig ikke alltid like lett å finne en modell som kler klærne du har designet, for ikke å snakke om noen som en fattig designer har råd til å leie inn. Da kan det være lurt å virkelig få alt ut av pengene når du først finner den rette modellen. Her ser vi faktisk ikke bare ett antrekk, men tre! En vakker aftenkjole, passer perfekt til alle anledninger og til minst 98% av fargeskalaen , som vist med en varm fleecegenser laget av skinn, hentet fra pensjonerte "Sesam stasjon muppets". Bomberjakken er også i klassisk stil men med en liten vri. Bomberjakken kommer med kjøleelementer i ryggen så du kan ha på tre antrekker uten å svette så mye som en dråpe. 

 


(Hentet fra: www.crfashionbook.com/fashion/g18224494/best-looks-from-london-fashion-week-2018)
Husker du juleantrekket fra tidligere? Her er påskeutgaven. Designeren velger en modig utradisjonell påskefarge, men ett hvert fastelavensnek hadde vært stolt av å henge i umiddelbar nærhet. Neste gang bør derimot designeren passe på å ikke spise opp alt påskegodtet selv, før modellen skal på catwalken.

 

Y3 Paris Fashion Week Men Fall Winter 2018-19 Paris January 2018
(Bilde hentet fra: https://www.numero.com/en/fashionweek/y-3-men-fall-winter-2018-2019-fashion-show)
Når ting tar fyr er gode råd dyre. Er du derimot heldig å ha en 15 meter gult stoff å ett par gule sko liggende, kan man heldigvis komme seg unna selv den største strykejernkatastrofe med glans. Se bare hvor lekkert dette ble! Modellen var også strålende fornøyd, da halsbetennelsen stakkarn hadde før showet forsvant på bare få minutter. Den svarte yoga buksa har nå også endelig entret moteverden, Så nå kan alle skap "Aladin'er" endelig gå på byen uten å føle på skammen man tidligere fikk da man frontet "dreti på seg"- looken. 

 

Som alle sikkert skjønner drar jeg det litt ekstra langt med kommentarene mine på disse bildene. Men poenget mitt står fortsatt. Jeg fatter ikke å begripe hvem denne "moten" er laget for? Av og til føler jeg at Designere konkurrerer i å lage de absolutt mest upraktiske og latterlige antrekk.

Hvem er dette laget for? Hadde du ville brukt noen av disse antrekkene?

Hus & Flyttedrømmen nærmer seg. Hvorfor er jeg så nervøs?

Etter mange år på ett sted er det på tide å flytte til Østlandet. Dette er noe jeg har hatt lyst til siden jeg var liten guttunge. Like vell så er jeg mer nervøs nå en da jeg skulle miste jomfrudommen.


(Sånn innafor sirkelen ett sted vertfall)

Så begynner det å nærme seg. I flere år har jeg tenkt tanken, men nå skjer det snart. kjenner nervene allerede har startet. Det er liksom så mye usikkerhet rundt det hele føler jeg. For det første har jeg ingen garanti om jobb helt enda. dette er derimot noe som bare MÅ på plass. Heldigvis jobber jeg i en kjede med butikker over hele landet, å sjefen min liker meg å synes jeg er flink. Han vil også hjelpe meg med å få jobb på en av de tre østlandsbutikkene. Håpet er at jeg får jobb enten i Fredrikstad eller i Sarpsborg. Jeg har jo mesteparten av familien rundt Moss, men jeg tenker at det kan være greit å kjøpe hus litt lenger vekk fra Oslo da det ofte kan være litt billigere. I begynnelsen skal jeg bare leie, sånn at jeg har litt bedre tid på å finne det perfekte hjemmet! Vi ser ikke etter noe som er kjempe-sentralt, men noe som like vell ikke er så langt fra butikken. Må også ha tilgang til offentlig transport muligheter sånn at man kan komme seg ett sted selv om man er bil-løs i noen dager. Så er jo jeg også  oppvokst på gård, jeg er vandt med å kunne gjøre omtrent det jeg har ville gjort, uten å måtte tenke på naboene. Sånn kunne jeg godt tenke meg å ha det videre også. Selv om jeg innser at dette kan være vanskelig. Men jeg har det ikke kjempetravelt med å finne huset. Vil heller bruke litt tid på å finne det perfekte, fremfor å kjøpe noe som ikke er helt det jeg vil ha. Men uff, hadde aldri trudd dette skulle føles så skummelt som det gjør. Tenk om naboene mine suger. Tenk om sjefen min ikke får ordna meg jobb på østlandet like vell? Tenk om jeg ikke finner ett hus med skikkelig hage å gjerne minst 100m til nærmeste nabo.




Tenk om jeg kjøper katta i sekken? Jeg har jo aldri bodd på Østlandet, bare vært der mye i ferier å i selskaper osv helt siden jeg var liten. Det positive er at jeg har familie å være med. Men venner er jo også viktig. Her har jeg liksom fjella å gå på dersom jeg ikke har noen å henge med. Men hva skal jeg gjøre på østlandet? Er jo mer folk der, er kanskje lettere å få nye kamerater som deler interesser? Er så vanskelig å vite. man må jo bare hoppe i det. Håper å være på plass i ny jobb å leilighet innen 1 Februar, så får vi se hvordan reisen min blir nå de kommende ukene. Innerst inne vet jeg vell at det kommer til å gå veldig bra. Men like vell er det så sinnsjukt skummelt å gi slipp på alt det kjente å kjære. Bloggen kan kanskje hjelpe meg litt da. hvem vet, kanskje jeg blir kjent med noen her inne som bor i området? Kanskje ikke så mange skjeggete folk med interesse for motorsykler eller foto her inne. eller noen av de andre interessene mine heller for den saks skyld. Men nå skal jeg slutte å skrive som om jeg var en 9 år gammal guttunge som skal bytte skole, selv om jeg faktisk føler meg akkurat sånn. Det her er jo noe jeg har gledet meg til i flere år, skjønner bare ikke hvorfor det plutselig virker så skummelt. 

Ha en flott dag folkens! 
-Antsy 

NRKs lisenstorpedoer: Hvorfor har dere fritak fra Forbrukertilsynets retningslinjer?

Det irriterer meg at hverken politikere eller det norske folk, ikke krever at også statlig eide selskaper skal følge de samme regler og kriterier som alle andre!


(Bildet henta fra NRK.No for så å bli nedtagga av meg)

 

Nå skal jeg ta opp en sak som har irritert meg i mange år. For hvert år ramler det noe jævelskap ned i postkassa. En liten hvit konvolutt med en velkjent blå å hvit logo med tre bokstaver i høyre hjørne. NRK.
Du svarte F. som jeg hater dere.
For all del, dere har skapt noen helt greie tv og radio programmer oppgjennom årene. Men om jeg tilfeldigvis skulle finne på å ha lyst å se disse, kunne jeg gledelig betalt en 100 lapp for å få tilgang til nrks nett-tv løsning i en måned. Det jeg derimot ikke betaler med glede er denne påtvungede lisensen. Jeg synes rett å slett at det er forkastelig, at hele det norske folk skal måtte betale selv om man ikke engang ønsker å bruke tjenesten. Eller som NRK selv skriver det så fint: "Du må betale lisens uansett hvilken fjernsynsmottaker du har, og hvilke kanaler du velger å se på." Vet du hva NRK? Jeg ser faktisk ikke på TV, ikke hører jeg radio heller. Jeg har en tv, men ingen antenne på huset, ingen parabolboks, Riks-tv eller kabel løsning. Jeg har en Playstation 4 som fungerer som mediesenter. På den har jeg YouTube, Netflix, HBO og TV2. Disse tjenestene er rikelig for å fylle den lille tiden jeg har til sånt. At jeg ikke ser på dere, eller ikke har antenne tilkobling i leiligheten er tydeligvis ikke nok for å slippe å betale NRK Lisens. Det fikk jeg vite av NRK da de sendte NRK lisensen til inkasso, selv om det står klart å tydlig at man kan klage på regningen og da ikke skal betale denne før man har fått svar tilbake. Jeg antar at inkassoen var svaret (fingeren) jeg fikk av Norges skitneste foretak. Hadde dette IKKE vært ett statlig eid selskap hadde forbrukerombudet hatt litt av hvert de skulle sagt.

Bare tenk over realiteten NRK er basert på. Alle som skal ha en skjerm hvor du har muligheten til å velge å se NRK må betale, uansett om du noengang ønsker å bruke tjenesten eller ikke.

Det er som om 7-Eleven skulle hatt en kampanje for gratis pølser til alle kunder, for så å kreve at alle som gikk forbi kiosken måtte betale dersom de kunne kjenne pølse lukta!

Det er som om du plutselig fikk brev om å betale barnebidrag, fordi filmen du onanerte til, praktiserte usikker sex.

Eller kanskje vi som har fungerende sexorganer skal måtte begynne å betale barnehageplass. Vi har jo tross alt alle verktøyer som trengs for å kunne lage ett barn hjemme.

Det er helt sinnsykt. Hvordan kan det her egentlig være greit? er ikke dette utpressing? Mafia virksomheter? Hvordan kan dette være lovlig?

Jeg turte ikke noe annet enn å betale, enda en gang. Selv om jeg ikke har sett eller hørt NRK mer enn 4-5 minutter i strekk en håndfull ganger de siste 5 årene, og da bare på besøk med andre. I mine øyne burde NRK bli tilgjengelig som betalingsløsning for de som vil ha det. NRK er bare redd for å gå med kjempeunderskudd å miste alle seerne sine. Men kjære NRK, Dette er veldig enkelt å løse og kan oppsummeres med 7 korte ord.   LAG-GOD-TV-FOLK-VIL-BETALE-FOR

Ha en flott kveld alle sammen! 
-Antsy

Forbedring av teknologi og effekter gir dårligere sluttprodukt?

Sitter her en torsdagskveld uten stort å gjøre. "Farmen" er ikke på tv i dag, ikke "Åsted Norge" heller. Vi er akkurat ferdig med siste episode til nå, i årets sesong av "Truls ala Hellstrøm". Jeg tar opp laptopen. Den elendige kroppsholdningen jeg har i recliner sofaen min setter meg på tanken av gode gamle dager, da høst å påskeferier alltid ble brukt på en ting, LAN. Vi samla en hel gjeng med ungdommer i en av bygdas idrettshaller for å spilte dataspill i 3-5 dager i strekk. Etterpå sov vi gjerne en dag eller to. Det er kanskje ikke lukta eller temperaturen i idrettshallen jeg savner mest. Heller ikke microstekt Grandiosa eller tusj å tastaturmerker i trynet når man våkner etter en powernap. Men spillene! Alt var så mye enklere på den tiden. Storyline var alt. Grafikken var ikke mye å skryte av, men spillene var enkle, fengende, krevde presisjon, men ikke verre enn at far din klarte det etter ett par timer med sniktrening, noe han fikk tid til, da han kasta  deg tidlig til sengs fordi du slo han ubarmhjertig litt tidligere på kvelden.



(Bildet hentet fra www.Steam.com)

 

Jeg veit ikke. jeg bare savner ett spill som ikke krever at man slutter jobben for å bli god nok til å synes det er morro. Spill mekanikk som ikke krever instruksjonsbok. Grafikken trenger ikke å være "life-like" for at ett spill skal være morro. Jeg er bare redd for at teknologien allerede har startet å overskygge det viktigste med det hele, nemlig å la brukeren egen fantasi få utfolde seg i under dine premisser i din virtuelle verden. Som bruker ønsker ikke jeg å være mellomleddet til fjernkontrollen som setter igang neste "videoklipp". For så å introdusere en jævlig feit slowmotion move som er kul første gang du ser den, for så å være en tidsugende igle i din gamingopplevelse de resterende 3/4 av spillet. Jeg trenger heller ikke slowmo bullet cam når du skyter en kule gjennom hodet til folk. Jeg trenger ikke ekstreme effekter, videoer, dårlige script som du klikker deg febrilsk gjennom så du kan få spille igjen. Vil heller ikke ha så mange knappe kombinasjoner at jeg trenger oppslagsverk for å huske alle bevegelsene. Stå, kryp eller ligg, frem, tilbake å til siden er godt nok. Jeg trenger ikke å snu meg rundt hjørner, gjøre akrobatikk eller måtte huske 6 forskjellige joystikk å knappebevegelser for å kunne gjøre en essensiell move. Men igjen, idag finnes spillere i 18års alderen som er superstjerner, kjendiser som tjener mer på ett år enn hva de fleste av oss tjener på en livstid.  Spill bransjen har blitt en kompetitiv penge maskin. Før var på en måte spill skapt av nerder, for nerder.

 


(bildet hentet fra: http://pcgamescreens.blogspot.com)

 

I dag er det en bransje i multi-millions klassen. Symfoni orkester til soundtracks, skuespiller stemmer, psykologer, produsenter, advokater, investorer, aksjer, alle bransjer å eksperter skal bli inkludert i skapelsen, noe som jeg syns har gjort alt så jævlig komplisert. Er det bare jeg som frykter at alt holder på å bli sånn? filmer, serier, musikk, spill, alt som betyr noe er liksom bare å pushe teknologiske grenser, ha lange scener med det ypperste innen filmtriks. Det å være først er liksom sinnsjukt viktig. Men hva hjelper det å være først med en teknologisk milepel, dersom resten av produkter ikke holder mål på noen front? Heller sist til lansering men best gjennomført spør du meg. Men jeg antar at verden ikke har tenkt å sakke ned, samme hvor mye vi drar i tømmene. Jeg veit ikke om det er jeg som har blitt gammal, eller om spillene faktisk har blitt så mye vanskeligere å spille, blitt mer kompliserte, om storyen er så mye dårligere, Eller om det bare er jeg som ikke lenger har tid til å sette meg inn i det sånn som jeg engang hadde. 

Hva tror du? Har god gammeldags historieforteling blitt overskygget av vår evige trang for bedre å nyere teknologi og effekter? Jeg mener... Er ikke 4K video skarpt og klart nok? 

Tolmodighet, trafikk-rage og meditasjon

For noen år siden var jeg kanskje verre en de fleste. ingenting fikk meg så sint som andre sjåfører. Hadde jeg vært sensor for biltilsynet hadde det eneste sertifikatet utstedt vært ett som sa at jeg var mentalt ustabil.

Skulle hjem fra jobben i dag å jeg setter meg i bilen sånn som jeg pleier. Vrir om nøkkelen å ser i speilet før jeg rygger meg ut av parkeringslommen som plutselig hadde halvert seg i størrelse, da en "Chevrolet escalade" hadde parkert ved siden av meg. Før hadde jeg garantert fyrt opp under topplokket. I dag tok jeg meg selv plutselig i å tenke "jaggu godt jeg ikke er feit mer! da hadde jeg ikke kommet meg inn i bilen." Jeg kjører ut av parkeringshuset, å ser straks at det er en del biler på veien. "Jaja får vell bare ringe å si fra til kjerringa" tenker jeg. "Kjære, jeg rekker nok ikke halv 5 ferga i dag". Greit å si ifra dersom det skulle være påbegynt noe middags greier. Vanligvis rekker jeg den ferga fra jobben på rundt 15 minutter. i dag tok det derimot 45. Det hadde visst vært ett trafikkuhell i tunnelen ved Vegsund i Ålesund. Køen gikk så sakte, at å sette fra seg bilen å gå hadde vært langt raskere. I sånne situasjoner ville jeg vært rasende bare for ett par år siden. Men etter at jeg begynte å trene, gjøre yoga å meditere, har ting liksom "letta" litt. Humøret er bedre, jeg føler meg lettere til sinns rett å slett. Tror meditasjonen har mye med det å gjøre faktisk. Meditasjon har vært en nesten daglig greie for meg i en lengre periode nå. Jeg forsøker å få 5 minutter før og etter jobb hver dag, å det rekker jeg som regel på fergeturen jeg tar til og fra jobb. I begynnelsen skjønte jeg egentlig ikke helt hva man skulle få ut av det. Sitte der uten å lage en lyd uten engang å tenke. Bare stillhet, i 5 lange minutter. For 5 år siden, hadde du nok betalt godt for å få meg med på meditasjon. Men etter at jeg begynte med trening, ja yoga spesielt, fikk jeg lyst å prøve. Jeg hadde jo hatt fordommer mot yoga fra før også. Som sagt så gjort. En liten stund med meditasjon ble det. Nå hjelper det meg på flere plan enn jeg først trodde. Jeg stilner hjernen lettere de dagene jeg ikke får sove, noe som til slutt fører til søvn. Jeg har blitt mer tålmodig med mine kolleger og jeg er tydeligvis blitt en mye gladere sjåfør. Nå innser jeg bare at det kommer til å ta tid. hvorfor ikke bruke tiden til noe fornuftig, i stedet for å syte å klage å bruke energi på noe som det ikke kommer noe godt ut av. I det siste har jeg tenkt tenkt ut blogg innlegg, jeg har hørt på podcaster, jeg har til å med fått lira ut av meg noe som i bestefall kan beskrives som ett godhjerta men hjertelamma forsøk på å synge. Men, når alt kommer til alt så er det vell det her som er livet. Det å ha evnen til å observere egne feil, for så å justere problemene å leve videre som ett litt bedre menneske. Bare synd at jeg ikke kunne lært denne leksa så mye tidligere. Tenk all den tiden jeg har brukt på å være sur å grinete, alt jeg kunne oppnådd dersom den tiden var brukt på å skrive, eksprimentere å være kreativ. Når jeg var liten hadde oldemoren min ett brodert bilde som hang litt skeivt på litt for liten spiker på den sennepsfargede stueveggen sin. På bildet sto det "Livet, Var dagene som gikk" For hvert år som går føler jeg at jeg skjønner bedre å bedre hvorfor oldemor hadde det skeive bildet på den litt for tynne spikeren i den sennepsfargede stua si. Oldemor var nemlig med på alt, ho klatra i trærne sammen med meg da ho var over 80. Ho var så ungdommelig, så takknemlig å lykkelig. Jeg tror hemmeligheten hennes hang på en litt for tynn spiker på en sennepsfarga vegg i stua. Mottoet til oldemor inspirerte ho til å leve hele livet som om den inneværende dagen skulle bli den siste. Oldemor døde med ett smil om munnen, mens jeg vil føre mottoet hennes videre i ett forsøk på å leve opp til det på en måte som ville gjort oldemor enda lykkeligere. Tilbake til dette med ting som gjør oss Ulykkelige, å da spesielt kø kjøring. Lurer på hva det egentlig er som gjør at relativt avbalanserte mennesker mister fullstendig fatningen i trafikken?

Hvordan er du selv når du står i kø?
"RAGER" du kraftig om noen hiver seg inn på veien frem for deg? Eller tenker du, "jaja hadde jeg vært i hans situasjon hadde jeg blitt glad for å komme meg ut på veien" ?

Svarer på alle kommentarer å ønsker dere alle en fabelaktig kveld! 
-Antsy

Overflødig hud. Luksusproblem eller ikke problem i det hele?

For hver dag som går kommer jeg nærmere å nærmere min idealvekt. Men for hver kg som forsvinner blir også huden løsere i takt. Så hva gjør man nå?

 

Etterhvert som jeg trener å klart blir slankere, føler jeg også at min egen kropp sabotere meg. Ikke som levra til en alkoholiker, men plutselig har hele magen min de samme egenskapene som trynet til Jim Carrey da han tok på seg den grønne maska. For dere som er for unge til å huske nittitallet, så er magen min litt som hele Elastika fra "De Utrolige". Jeg kan ta tak å dra den i alle slags retninger, mye lenger enn hva man kanskje skulle tro også. Jeg er forøvrig ganske slim, men står jeg på alle fire ser jeg ut som ei drektig bulldog tispe. Stående ser det greit ut, bare buksa enten er over "magekanten" eller ett godt stykke nedom. Viss ikke henger mageskinnet over buksekanten som en full nordmann over ripa på Kiel ferga. Så, I hvilken grad kan dette stramme seg opp av seg selv over tid? Hvor lenge snakker vi om i så tilfelle? Hvor lenge venter man før man i det hele tatt bør vurdere operasjon? Hvordan er arrene etter noe sånt? Er det noe jeg kan gjøre noe for å fremskynde den naturlige sammentrekningen av hud? Er dette noe jeg i det hele tatt burde tenke noe på? Mye jeg lurer på, men det hele er jo egentlig ett luksusproblem om man skal kunne kalle det for det. Det viktigste er jo at jeg føler meg bedre, er i bedre helse, har bedre kondis osv osv, men den nyoppdagede overfladiske siden av meg fortsetter å pushe. "Når vi har kommet så langt kan vi like gjerne gå for perfeksjonisme" Føler at samme hvor mye jeg kommer meg nedover i kg, så vil huden ligge der å ta opp
"Prime Real Estate". Vet jeg ikke burde klage over resultatet når jeg har gått ned mer enn 1/3 av kroppsvekta. Men når det kommer til kropp helse å fitness er kanskje ikke det å være litt perfeksjonist helt feil?
Hva tenker dere?


Takker for alle kommentarer, vil du dele egne erfaringer er du hjertelig velkommen til det også!  
-Antsy

Min aller første podcast!

I dag forsøkte jeg meg på noe helt nytt! Podcast!

Jepp som ingressen sier. Antsy her har prøvd seg på noe han absolutt ikke kan. Så får vi se litt på responsen å sånn om dette er noe jeg vil fortsette med. ideen om å lage podcast retta til mitt eller mine fremtidige barn fikk jeg i natt. Det er ikke helt uvanlig at jeg kommer på snåle ideer når jeg skal sove. Men denne syns jeg var litt artig. Jeg har lenge hatt lyst til å lage en podcast, men syns det er kleint å bare prate ut i lufta om ingenting. Må på en måte ha en plan, en ide, ett konsept. Å det var akkurat det som datt inn i hodet mitt i natt. Hvorfor ikke lage en podcast, hvor jeg prater til mikrofonen som om jeg forteller det til barna mine? Jeg har ikke barn altså. Men jeg har tenkt mye på hva jeg ville lært dem om jeg først fikk. Jeg kommer ikke til å huske tankene jeg har i dag om 15 år. Så hvorfor ikke dokumentere dem til senere? Ha syns dere? Likte dere podcast ideen min? Om du vil høre podcasten, finner du den her: Kjære Avkom- Det viktigste først! 


Uovervinnelig for ett øyeblikk!

Dagens lille historie er om min egen lille overraskelse.

Klokka var halv 9, jeg sprang på toalettet for å sile potetene. Jeg gleda meg til å hoppe på vekta i dag. Syns alltid det er litt spennende etter en dag med litt ekstra aktivitet. I går tok vi nemlig helt av. Ikke bare gikk vi 2 timer i fjellet, vi dro på treningsenteret for en session etterpå også. Så var vi ute å tok bilder, noe som også innebar en del frem tilbake opp ned inn ut til sides å litt diagonalt. Enkelte kunne vell kanskje tro vi var rømte institusjons-pasienter slik som jeg både krøp og klatra i busker å kratt for å få akkurat de rette vinklene. Etter en lang dag bar det så til sengs hvor det også muligens kan ha blitt forbrent en kalori eller to. Våknet i dag tidlig med ett glis om munnen å proppfull blære. Etter at vanntrykket hadde satt spor i porselenet var tiden inne for å hoppe på vekta. I går var jeg 83.9kg, men det var også etter i hvert fall 84 forskjellige fysiske aktiviteter. Jeg stiger oppå vekta, vekta virker som den bruker ekstra lang tid på å komme til poenget. Det kalde glasset mot undersiden av beina får knea mine nesten til å skjelve, det samme gjør det kalde rommet. Jeg ser sikkert litt ynkelig ut der jeg står å skjelver på det kalde kontor rommet hvor vekta står. Resultatet hopper opp på den lille skjermen under det kalde glasset. Jeg tror pokker nesten ikke mine egne øyne. 82,9kg står det, den ynkelige kalde kroppen går av vekta å snur nesa mot stua.....
 


 (Gif tatt fra tenor.com)

Andre som føler seg HELT uovervinnelig etter det minste spor av  littegrann fremgang? Kanskje det er bare meg? Uansett en helt fantastisk måte å starte en lørdag på! Ha en helt fantastisk kveld folkens! Ikke gjør noe H.S.Thompson ikke kunne gjort!
-Antsy

Svei av 50 000 på en helg.

I mange år har jeg hatt lyst på skikkelig kamera. For en mnd siden brukte jeg 50 000 på akkurat det.

Nå er det sikkert mange som tenker "IDIOT! er du klar over hva du kunne fått for de pengene?" Joda jeg er det. Så utrolig klar over det. Men de siste 10 årene har jeg kjøpt sikkert 8 forskjellige kamera i en helt normal prisklasse. Disse har liksom aldri prestert på ett nivå jeg har vært fornøyd med. Jeg har både Canon G7x mark II , Jeg har ett vanntett Olympus Tg5 II , Jeg har Canon Vixia g10, en bunch med gopro's, ett Nikon speilrefleks, å sånn bare fortsetter det. Jeg har sikkert kamera utstyr for nærmere 100k, Alle gode kamera, men alle er på en måte bare bra til sitt bruk. Nå ville jeg ha fullformats kamera i pro klassen. Gjerne noe som var lyssterkt som pokker. Valget endte til slutt på ett Sony A7s II .


 Illustrasjonsfoto : Jason Miller-Videomaker.com

Problemet var bare at jeg hadde begrenset med budsjett, bare kamerahuset og den ene linsa mi, hadde vært langt over smerteterskelen for visa kortet mitt, så det blei en tur på Finn.no. Der fant jeg ett som var i Oslo, det kom med ett Sony 50mm objektiv og en haug med batterier og annet utstyr hele 10000 billigere enn bare kamerahuset nytt. Etter jeg var ferdig på jobb lørdags ettermiddag, heiv vi oss i bilen fra Sunnmøre å kjørte strake veien til Oslo. Der la vi oss inn på Scandic Vulkan å fikk noen timer søvn før vi skulle møte selger morgen etter. Kameraet ble kjøpt å turen gikk så videre for å plukke opp ett objektiv, også funnet på finn. Så gikk turen hjem igjen samme dag. Vi kom akkurat hjem igjen til leggetid. For en lang og slitsom helg! Men i hånda hadde jeg akkurat det jeg hadde hatt lyst på så veldig lenge, ett skikkelig fullformat kamera! Neste lønn kom å jeg bestilte meg ett nytt objektiv til. Hadde også flaks å fant enda ett rimelig objektiv på Finn, dette i Ålesund. Så har det da gått ett par uker, å jeg har jo knipsa noen bilder. Jeg er jo for all del ikke proff på noe som helst måte, bare allergisk mot dårlig utstyr. Det var jo litt å sette seg inn i på det nye kamera. Det kan vell ikke stikkes under en stol. Men, jeg har begynt å få dreisen på det å kommer til å legge ut bilder her i ny å ne. Litt i håp om feedback fra dere, å litt fordi jeg er forbanna stolt over dem ;) Bildene jeg legger ut nå er alle tatt i dag. De kommer i kronologisk rekkefølge med en liten historie bak. Here we go! 


Det var flott vær i dag når vi sto opp, så vi fant ut at vi skulle ta oss en liten fjelltur. Vi plukka opp Kenny (god kompis) å starta å gå. Turen gikk til Storevarden her i hjembygda. 


Utsikten fra toppen er ganske feit, men det var vanskelig å få tatt skikkelige bilder da sola var veldig lav å sterk. Men det blei da noe :) Etter at vi kom ned igjen, bar det rett på treningssenter, fordi en fjelltur er ikke nok workout for sånne som oss vettu høhø. 


Etter trening å middag, bar det rett ut igjen da, fordi vi kunne skimte antydninger til nordlys. Så vi tok en kjøretur oppover fjellet for å se om ikke vi fikk knipsa ett bilde av bygda med nordlyset over. Kom litt langt unna bygda, men syns det vart flott like vell. 


Så kjørte vi oss en liten tur opp på ett annet fjell, Der kom vi med ett mye nærmere bygda, selv om nordlyset nå var på feil side. Blei uansett fint, å her ser du hvorfor det kan være verdt å kjøpe fullformat kamera. Det er helt sykt i dårlig lys!


Så gikk turen ned til fjorden, her brukte jeg en hodelykt for å få litt lys på steinen. Syns det blei litt tøft, men skulle gjerne vært enda nærmere steinen. Men å vasse i november er vell kanskje litt mye å ofre for ett bilde :p


Før vi dro hjem slappa vi av å så litt utover fjorden, bygda og lysa. Vart fint det her å, men kunne godt hatt kameraet litt mer opp, for å få med mer stjerner. Lett å være etterpåklok. 

Dette var den første rene "fotobloggen" Men om dere liker å se på foto, kommer det nok flere :)
Ha en fantastisk kveld! - Antsy

På Keto men savner brød? "Bak selv" på 5 min :D

Både jeg og andre har nok hatt problemer med å finne en god erstatning for brødet på ketosedietten. Helt til nå! Jeg introduserer verdens enkleste brød - Biker approved!

Nå er ikke jeg noen baker, bare så det er sagt. Jeg er vell som de fleste andre menn, en som kan om han virkelig vil, men vil helst ikke  :p Mitt forrige innlegg var om veien hit jeg er i dag, nå tenkte jeg å vise dere oppskriften på noe jeg i hvert fall spiser hver dag, nemlig brød! Hvilken nordmann er ikke glad i brød ikke sant? Det er jo noe de fleste av oss spiser i hvert fall ukentlig. Så når man skal hive seg på keto dietten kan det være veldig tungt å plutselig spise bare nøtter , kjøtt, grønnsaker osv.  Jeg husker jeg ofte kjøpte salatblad, som jeg rulla sammen som en slags lefse, tjukkstappa med kjøttpålegg, majonesen bare spruta ut når jeg beit over. Hehe joda det funker, men jeg syntes alltid det var noe som manglet, konsistensen ble feil, ja faktisk litt kvalmende. Var flere ganger jeg holdt på å droppe hele dietten pga mangelen på noe å spise på jobben, eller sånn i det daglige når jeg ikke hadde så mye tid.

La meg få introdusere det som ble min redning! 

 

Nei det er ikke knekkebrød! Dette er skikkelig nøttebrød, laga på ca 5 minutter fra start til slutt! Alt du behøver er 3 ss mandel mel,  1 egg, 1ts bakepulver, 1ss smør, 1 plastboks og en mikrobølgeovn! Jeg liker å lage dobbel oppskrift for så å dele brødet i midten, noe som gir 2 store skiver. Det er også det jeg gjør i denne oppskrften fra og med nå :) 


Ta to egg å knus oppi matboksen, Ta så 3-4 Godt toppa spiseskjeer med mandelmjøl oppi egga, tilsett 2 spiseskjeer Melange og 2 teskjeer bakepulver.
(mange tenker at mandelmel er dyrt men når du bruker så lite i slengen, varer faktisk posen riktig så lenge : )


Rør skiten sammen med en gaffel til det ser ut som noe som kan minne om en ganske så tynn halvflytende pizza deig. Smokk så matboksen med røra inn i mikro'n, Uten gaffel!


La boksen stå i mikroen i 3 minutter på full guff om du lager dobbel oppskrift som meg, (viss ikke skal ca 1,5 min holde) Ta ut innholdet fra boksen å del det i to med en kniv (blir det for tjukt er det litt tørt å ete)  Jeg liker så å hive brødet enten i toastjern eller på stekepanna til det blir litt gyllent, (Tror ikke du MÅ gjøre dette, Men ikke skyld på meg om du får noe salmonella dritt ;) 

Ta så på hva enn du vil av pålegg! PS: kan også brukes som pizza deig, hamburgerbrød osv osv, bare fantasien setter grenser ;)
Bon appetitt - Antsy

Ikke lenger feit!

Klokka er snart 18, jeg er akkurat kommet hjem fra trening, har spist middag, å siden været ikke spiller på lag i dag tenkte jeg at jeg kunne sette meg å skrive litt om nettopp dette med trening og mat.

Da jeg vokste opp var jeg riktig nok blant de beste her i landet når det kom til bryting. Men da brytegruppa i hjemkommunen ble nedlagt av økonomiske årsaker var jeg ett barn som ikke lengre hadde noe å gå til. "Jammen du kan vell spille fotball" var det mange som sa. Men det er ikke alle som passer til lagsport. Jeg ble mye mobbet, å for å si det enkelt, så følte jeg meg aldri som en del av ett lag. Samme hvor mye alle rundt meg insisterte på at jeg også var en del av laget, var jeg liksom mye mer komfortabel som den ensomme ulv. For all del, jeg elska de håndfulle gangene jeg kunne gjøre noe bra for "laget" men hetsen, skammen, og tyninga jeg fikk om jeg tabba meg ut, ble rett å slett for mye for meg da jeg var yngre.

 

Fotball karrieren varte vell en sommer. Så veldig mange andre alternativ til sport hadde vi ikke, sett bort i fra friidrett, noe som heller ikke var noe for meg. Årene gikk, Vann ble bytta med cola, tettsittende brytedrakt med for stor hettegenser og bukse, kondisjonstrening med sigaretter og Counter strike. Gikk i løpet av noen få år fra å være en godt trent fjortis til en godt overvektig mann med astma å rulletobakk. La oss spole ca 10 år frem i tid. På dette tidspunktet får jeg beskjed av legen i militæret at jeg er dødelig overvektig og må gjøre store endringer om jeg vil leve til jeg blir 50. Dette vekka meg litt. jeg kom meg ned noen kg i løpet av året i førstegangstjenesten. Men den største endringen var at jeg slutta å drikke brus med sukker.

 

Når jeg kom hjem fortsatte jeg å kutte kalorier å fett, men sleit med at jeg alltid var sliten, sur, sulten å tom for alt av energi og livsgnist. Prosjekt vekttap ble med det lagt på hylla like etter ett ufint møte med hr.vegg. Det økonomiske kapittelet var heller ikke noe å skrive hjem om i disse tidene, etter at jeg fant ut at jeg "måtte" ha turbobil, for så å kjøpe katta i sekken. Min mentale helse ble bare dårligere å dårligere. Men med mye jobb å slit fikk jeg sakte men sikkert fikk liv og økonomi på rett kjøl igjen. Vekta forble derimot som den hadde vært. Det eneste positive var at jeg aldri starta å drikke sukker-drikker etter militæret igjen. Noe som satte en stopper for den ekstreme vektøkningen jeg hadde hatt årene før militæret. Jeg gikk fortsatt opp, bare ikke i den hastigheten jeg hadde gjort før. La oss skru tiden frem til 2014

 

126 kg. Tenk at jeg noensinne kunne bli så tung! Jeg aner ikke hva som skjedde. Men i 2014 til 2016 Starta jeg opp å dreiv ett firma med to kamerater. Jeg begynner å jobbe 7 dager i uka 365 dager i året. Tiden, for ikke å snakke om energien til å komme meg ut å være fysisk eller trene, var ikke akkurat tilstedeværende. Jeg jobba meg ihjel en periode der. Etter hvert innså vi at drømmen om å gjøre brukthandel til noe spennende å fresht også for ungdom, forble med å være en drøm da Norske moms regler er håpløse for brukthandel næringen.. I desember 2016 satte vi derfor kroken på døra til Norges mest ungdommelige antikvitet & brukt forretning. jeg fikk meg så dame, å etter å ha date'a gjennom store deler av 2017 ble vi ett par, å til dags dato bor vi fortsatt sammen :) I Desember 2018 fant ut at vi skulle begynne å gå litt turer i fjellet sammen for å ha noe å gjøre, samtidig som at jeg kanskje kunne bli i litt bedre form. Etter 2 år med de fleste måltider kjøpt på bensinstasjon eller burgerking kunne det kanskje ha noe for seg? ;)

 

I starten trudde jeg at jeg skulle daue. Fjella jeg sprang opp som liten, var nå mye brattere. Det virka i hvert fall slik for meg på den tiden. Jeg tok mye natur bilder som jeg la ut på sosiale medier. På dette fikk vi mye bra respons, så det tok ikke lang tid før vi fikk blod på tann å gikk fjellturer nesten daglig i en periode over flere mnd. Motivasjonen gikk opp å ned, men ble kanskje litt avhengig av Likes etterhvert. Det er jo det som er litt farlig med å gå Balls deep inn i alle nye prosjekter. Du møter fort veggen å går lei. Heldigvis har vi mange fjell for variasjon her på Sunnmøre. Men da vi var kommet til Mars begynte motivasjonen å dabbe av. Jeg å dama fant ut at vi skulle kjøpe oss smart-klokke. Valget endte på en "Garmin Vivoactive 3" Den hadde de fleste funksjoner jeg ville ha, samtidig som at den var vanntett å kunne brukes under svømming (Må tåle såpass, skal det takle været her på Sunnmøre). Siden Klokka ble kjøpt i Mars har den vært med på 2188km med vandring rundt om på Sunnmøre.


Klokka ga oss ett skikkelig motivasjons-boost. Vekta stoppa nå på ca 110kg. Jeg hadde gått ned 16 kg å var endelig halv komfortabel med å ta ett skikkelig "før" bilde. Angrer skikkelig på at jeg ikke tok ett da vekta så ut som speedo'n på Il tempo gigante når Reodor kjører fjøla gjennom gølvet. Jaggu lett å være etterpåklok. Motivasjonen jeg fikk av den nye klokka å all dataen den ga meg tilbake var rett å slett fantastisk. Jeg fikk det mye lettere med å passe på kaloriene, samtidig som at det var skikkelig gøy å konkurrere med andre bekjente! Dagene gikk, det samme gjorde kiloene. Nå var det mer ett spørsmål om hva jeg kunne gjøre for å speede opp prosessen enda mer. Svaret kom i en Joe Rogan podcast. Han hadde en gjest som pratet om Keto Dietten. Jeg følte det som om gudene selv kommuniserte til meg. Det store problemet jeg alltid hadde hatt, var nemlig å unngå feit mat. Godteri spiste jeg meg så lei av som barn at jeg ikke har kjøpt godteri i voksen alder, brus med sukker slutta jeg med i militæret, men fløte, rømme, ost , bacon og smør, det var MYE verre å "gå glipp av". Jeg leste meg opp på alt som omhandlet keto. Det tok noen dager før jeg virkelig skjønte at dette var noe for meg. I begynnelsen gikk det mye i nøtter, pålegg å kjøtt, men dette ble dyrt å ensformig, men etterhvert som jeg leste fant jeg flere gode oppskrifter som kunne brukes daglig. (Her er en favoritt) Etterhvert som jeg virkelig fikk kroppen i ketose, mistet jeg også følelsen av sult. Jeg kunne spise mye mindre, droppe måltider, fortsatt kose meg med cheeseburger å bacon, samtidig som jeg lå under midt daglige kaloriinntak. La meg på ca 2200 kcal samtidig som at vi gikk turer eller trente egentrening med Yoga.

 

Etterhvert startet vi også på treningssenter, å siden uke 35 har jeg vært der 42 ganger, noe som gir ett snitt på ca 4 treninger i uka pluss turer, kveldsyoga ++ . Operasjon vekttap var ikke bare lenger bare på planleggingsfasen. Fra midten av Oktober har vekttapet ikke bare fortsatt, det har eskalert voldsomt. Først måtte jeg ned i XL i jobb skjorte, Så ble det plutselig Large. Nå om dagen går jeg rundt å stråler med ett smil fra øre til øre å en skjorte med Medium på merkelappen. 27 kg til har forsvunnet, noe som til sammen er hele 43kg til dags dato

 

Endelig kan jeg faktisk si at jeg er stolt over meg selv, at jeg er stolt over arbeidet jeg har gjort det siste året. Det er fortsatt en jobb igjen å gjøre. Siste rest av fett, skal byttes ut med muskler, dietten må fortsette en stund til, Men jeg har skeia ut før, å vil skeie ut igjen. Dette er helt ok! Problemet er ikke at man skeier ut i ny å ne, Problemet begynner først når man ikke lenger vil opp på hesten igjen. Min "hesteskrekk" er kurert for godt, men det er utrolig deilig å vite at jeg allerede nå kan si at jeg er IKKE LENGER FEIT! 

Håper dere vil følge reisen min videre. Kommenter å spør gjerne, jeg svarer.
Ha en flott kveld! Mvh Antsy. 

Ny start, ny vekt, nytt liv, ny Blogg!

 

Så da var jeg tilbake i ordenes verden. Jeg er i hvert fall tilbake igjen på Blogg.no Kanskje jeg skulle fått introdusert meg selv. Jeg er Marius, en 32 år gammel mann bosatt på Sunnmøre. Antsy er ett kallenavn jeg har tatt fordi det beskriver meg som person, en kar som ikke klarer sitte stille,  og som har hatt så mange hobbyer at enkelte lurer på om hobbyer er hobbyen min. Jeg går ikke inn på alt nå. Men kan skrive noen ord om det jeg styrer med akkurat nå om dagen. Jeg er nemlig utrolig opptatt av fotografi og video. da jeg var yngre laga jeg og kameratene mine, etter å ha sett de første CKY filmene haugevis med "Jackass" filmer,
til nabolagets store skrekk, de hadde det merkelig nok aldri like artig som oss. 

Senere startet jeg opp ett firma med ett par kamerater, hvor reklamefilm og annet video innhold. var blant mine oppgaver. Jeg dreiv også med daglig vlogging og gjorde det i noen mnd. Men det ble for tidkrevende å filme og redigere hver eneste dag. Så det sa til slutt stop. Nå er jeg derimot klar til å lage mer.  Jeg har gått til innkjøp av nytt kamera som skal takle det meste av både foto å video, å gleder meg nå til å kunne utforske det sammen med dere som forhåpentligvis leser dette! :)  Jeg har en liten drøm om en gang å lage en dokumentar. Men det er ikke alltid like greit å finne temaet det hele skal omhandle. Men nå har jeg i hvert fall ett forum hvor jeg kan legge ut konsepter og ideer, og med hjelp av dere kan det kanskje bli en realitet en gang. Om ikke det blir noen dokumentar med det første, kommer i hvert fall bilder til å bli lagt ut fortløpende. Noen bare fra dagen min, andre mer kunstneriske. Men jeg kommer til å kategorisere alt, så det skal bli lett for dere å finne de typer poster dere liker best :) Alle bilder som blir lagt ut er tatt av meg / dama .

Ellers kommer jeg til å skrive litt om trening helse og mat. Det siste året har vært litt av en reise! Hittil har jeg trent av meg over 40kg, Jeg har gått fra XXL til Medium i størrelse på snart alle klær, og jeg har fått en livskvalitet jeg ikke trodde jeg skulle få tilbake. Jeg har ei flott dame som springer rundt i hus å hjem å vasker rydder å lager mat, ikke at jeg ikke gjør slike ting altså, men ho er så rask å ta det, at ikke jeg engang rekker å tygge ferdig, før tallerken å bestikke står reint i skapet igjen. Denne dama må vell også få mye av takken for at vekta har rast ned like fort som den har gjort. Klin hakke syk energi har a. Å ho har dratt meg ut i alt slags vær, i tider å utider. Noen ganger når jeg våkner opp, har jeg faktisk alt stått på tredemølla i ett kvarter. Jeg er jo av typen som hører mye på podcast, leser mye, lærer mye, prøver å fylle nøtta med mer, selv om det nok er fullt for årevis siden, å har med det også blitt inspirert til å prøve meg på keto diett. Kjerringa har vært utrolig flink og tilpasse middagene så jeg kan spise de, og har vell helt sikkert måtte ofra mye selv for at ikke jeg skal få i meg karbohydrater. Til gjengjeld har ho fått en relativt slank mann med muskler å utholdenhet der utholdenhet betyr mest x) 



Vekttapet har jo også gitt meg humøret tilbake, før var jeg i kjellern rett som det var, nå er det mest for å finne gammalt verktøy. Humoren har jo alltid vært der, men noe har liksom skjedd. Mørket fader bort med fettet, De indre kampene blir færre. Jeg har en ny holdning til alt rundt meg. Jeg må bli kjent med meg selv på ny, som en ny og bedre mann. En mann som fortsatt ikke klarer sitte stille for lenge, men som velger å bruke energien sin på noe konstruktivt. 

Jeg håper dere alle vil ta del i denne reisen! Jeg svarer på kommentarer og er ikke vanskelig å spør om noe som helst :)
Ønsker dere alle en fantastisk dag! 
Mvh Antsy